Kitty on tour

Det er egentlig ganske mange ting man ikke tenker over, når man er hjemme i Norge, som man tenkte ganske mye på når man var i Ghana...:

- Vi har mer eller mindre så mye vann i vil ha i springen, hele tiden.
- Du kan drikke vannet i kranen.
- Du har mer eller mindre alltid varmt vann til å dusje med.
- Du trenger ikke bruke en halv dag på å vaske klær i kaldt vann, du bare slenger det inn i vaskemaskinen og gjør noe annet i mens.
- Du kan velge og vrake av alle forskjellige slags retter, hva du vil ha til middag.
- Du kan til og med lage den selv!
- Du spiser når du føler for det.
- På en dagligvarebutikk, har de det meste du trenger.
- Vil du ha sko, går du i en skobutikk, klær i en klesbutikk o.s.v. du saumfarer ikke et helt gigantisk marked for å finne det du skal ha.
- Bussen kommer til ca riktig tid.
- Det er OK å bruke venstrehånda til det aller meste.
- Det er ikke uhøflig å ikke hilse på alle.


Nå høres det kanskje ut som om Ghana er helt forferdelig, men det er tin man ikke gjør i Norge, som man gjør i Ghana, som egentlig var ganske kjekt...:

- Jeg har egentlig ikke så lyst på jobb idag....men du trenger da ikke det?
- Du sover/slapper av/leser en halvtime før OG etter middag.
- Ettermiddagene blir brukt til les og kos med småsøsken og nabobarn på brønnen.
- Søndager ved bassenget eller på stranda.
- Jeg har lyst på appelsin! Nei se, der kom det en appelsindame gående! Brøddame, isgutt o.s.v.
- Generellt det at alle er veldig avslappede og laidbacke...
- Sitter på skoletrappa eller brønnen og har lange samtaler med mamma, og spiser appelsin
- Sitter på brønnen og drikker sangria og spiser plantainchips med gode venner.
- FanIce!

Alle samfunn har sin sjarm, er vel kanskje konklusjonen?

Mandag var jeg endelig hjemme på min kjære Smølaøy. Her ventet Monica med kveldsmat, grovbrød med leverpostei og kald Tine Ekstra Lett. Livet er herlig. Jeg var og så heldig at jeg ble møtt av gode venner på gardermoen, som fikk ventetiden før neste fly til Kristiansund til å fly avsted. I Kristiansund ventet mamma og bestis Lisa, det var virkelig godt å se dem igjen.

De to første dagene ble brukt til utpakking, besøksrunde og planlegging av ny jobb. Som jeg begynte i nå på torsdag. Helt ærlig fikk jeg vel litt smålig Ghanalengsel, da det kom litt utfordringer og litt stress. Har jo ikke stresset på fem måneder.

Så uka har vært litt krevende på sin måte. Men, hva gjør vel det, når man er velsignet med verden beste venner? Som fikser overrasskelsesbursdagsvors? Og som fikser at venner du ikke trodde du fikk se på lenge ennå, kommer utover og feirer sammen med deg? Jo, da går det aller meste over! Så takk til alle mine gode venner, hva jeg skulle gjort uten dere, det vet jeg virkelig ikke! Dere er verdens beste! Og en spesiell takk til min Lisa, som ordnet alt sammen. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du er verdens beste.

Kort oppsummert har jeg hatt en fantastisk tid i Ghana. Jeg har møtt helt utrolig koselige mennesker, som jeg har delt mange utrolige opplevelser med. Selv om maten ikke alltid har vært det jeg har gledd meg til, og selv om det har vært mange ting jeg både har irritert meg og forundret meg over, har jeg for det aller meste følt meg veldig hjemme i Ghana. Spesielt i Ebenezer House i Akropong.

Ghana er det ultimate landet å reise til når du for første gang reiser til Afrika. Jeg har lært mye om både meg selv og andre, og fått med meg opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. jeg kommer til å savne Ghana, og det tilbakelente livet og de alltid hjelpsmomme menneskene. Jeg håper jeg en gang får reise tilbake på besøk.

Og til Ailins store glede, her kommer lastebil bilde, riktignok i mild verson.

14. februar bar det ut paa den beromte langturen nordover i Ghana. Gjengen, som da bestod av tre svensker (Malin, Jenny og Frida), og fem nordmenn (Anne Line, Christer, Mina, Doreen og jeg), dro fra Swedru klokken 04.00 lokal tid, altsaa midt paa natta for en liten nordmann, men kun tidlig morgen for den vanlige ghaneser. Dette gjorde at vi fikk tro-tro til Accra nesten med en gang, og vi kom frem til STC buss-stasjonen naermere seks.

Bussen til Bolgatanga, som ikke skulle tra mindre enn 10, 5 timer skulle gaa aatte.Vi fikk i oss litt mat, kjopte biletter og satt oss ned i ventehallen. Men, vi er jo i Ghana, saa bussen gikk selvfolgelig ikke for halv ni, men saant maa man regne med.

Saa begynte det som skulle vise seg aa vaere den lengste bussturen jeg noengang har vaert med paa. Turen tok naermere 16 timer. Bussen hadde heldigvis AC, men den hadde ogsaa ubeskrivelig teite ghanesiske filmer paa alt for hoyt volum, og ogsaa en kakkerlakk. Vi ankom Bolgatanga klokken 00.10.

Vi fant heldigvis ut at vi hadde booket oss inn paa et veldig koselig hostel i Bolgatanga, med en veldig koselig eier. Byen i seg selv var ogsaa veldig koselig, rolige folk, ingen som ropte obruni, og faktisk, skikkelige veier!

Neste dag skulle vi til landsbyen Paga. Her kan man visstnok ta og sitte paa levende krokodiller, samt se tradisjonelle ghanesiske hus. Saa da dro vi da. Paa vei til taxistasjonen slo vi rekorden paa hvor mange som gaar inn i en taxi paa en gang, aatte pluss sjaafor gaar helt greit.


Nei, det er ikke trangt.

Saa kom vi frem til Paga. Forst ble vi tatt med paa rundtur i noen hus (dumme turister, visste ikke helt hva vi ble med paa, dette var nemlig ikke Paga Pias Palace,s om var de husene vi skulle se paa). Det var jo greit nok, en ganske morsom fyr som fortalte og provde aa presse oss for masse penger.

Saa, til dagens houdepunkt, krokodilledammen! Og nei, det er ikke farlig aa vaere i naerheten av disse krokodillene. En gammel hovding i Paga, har nemlig, for mange, mange aar siden inngaatt en avtale med krokodillene. Menneskene i Paga skader ikke krokodillene, og krokodillene skader ikke menneskene. Nemlig.


Er den ikke sot?


Viktig at vi maatte holde den i halen ogsaa.

Saa skulle vi se Paga Pias Palace, som er der hvor hovdingen i Paga bor. Her ble vi ogsaa provd aa robbet for penger, men dette var en mye bedre tur enn i den andre husklynga vi ble vist for krokodillene.


 Takk skal du ha:)


Offersteinen.


Tradisjonelt hus.

Disse husene har jo en litt spesiell inngang. Denne er der for aa kunne beskytte seg mot inntrengere. Innenfor den lille aapningen er det en liten kant du maa klatre over, ved siden av den kanten staar det en oks, som ble brukt paa eventuelle inntrengere. Jeg ville ikke satset paa aa gaa inn i det huset der for aa si det slik.

Neste dag skulle vi dra tidlig, slik at vi kunne komme oss helt frem til Mole nasjonalpark. Det fungerte ikke helt etter planen. Vi dro alt for sent fra Bolgatanga, saa vi kom frem til Tamale etter at Metromassbussen som gaar til Mole var full. Tro-troen i seg selv var...skropelig, daarlig, trang og treig. Fantastiske greier.

Losningsorienterte som vi skandinaviere er, provde vi aa finne alternativ transport til Mole. Det var ikke saa lett. Det beste tilbudet vi fikk til, var aa leie en tro-tro til 150 Ghanacedi, som nesten er en maanedslonn her. Jaja. Siden vi hadde privat tro-tro, kunne vi heldigvis faa den til aa stoppe hvor vi ville. Slik at vi fikk kjopt saape til klesvask, og tatt ut penger saa vi i det hele tatt hadde raad til aa betale turen:p

Det var en humpete tur, men den tok overraskende kort tid. Vi kom faktisk frem for MetroMassbussen, som dro en time for. Det var litt morsomt.

Vi fikk booka oss inn paa sovesalen og spist middag, og la oss ganske tidlig. Det hadde vaert en lang dag.
Neste dag ble brukt ved bassenget i Mole, og klesvasking. Da jeg skulle inn paa rommet aa hente noe, glemte jeg aa lukke doren. Hva er da det mest naturlige som skjer? Jo, en bavian kommer inn og stjeler et brod. Det var kun jeg og Mina inne paa rommet, og vi hoppa begge forskremt opp i en seng. Som om det hjelper.


Brodtyven.

Bavianene ga seg ikke med dette. De kom like gjerne bort til bassenget, hvor restauranten er, for aa prove aa stjele litt mat der ogsaa. De ble heldigvis jaget vekk, men de er ikke akkurat hyggelige skapninger naar de vil ha mat, flekker tenner og styrer paa.
Resten av dagen ble heldigvis rolig.

Dag nummer to i Mole, var det store hoydeopunktet. Naa skulle vi paa safari. Forst dro vi paa fotsafari, og vi fikk sett mange dyr. Men utsiktene for aa se det dyret  vi aller mest ville se, elefanten, ble mindre og mindre etterhvert som turen naermet seg slutten. Plutselig sier guiden, som forresten heter D.K. og er kjempehyggelig og kjempeflink, se der! Han peker fremfor oss. Vi ser lenge for vi endelig ser den, den staar der og gjemmer seg i busken.


Der kommer den labbende ut.


Dette er en bushbuck, om jeg ikke tar helt feil.

Vi saa masse andre dyr ogsaa, men vi kom ikke saa naerme at jeg fikk saa mange gode bilder av de. Og jeg har ikke tid eller taalmodighet med dette nettet til aa sitte aa se gjennom 200 bilder av bushbucks, waterbucks, cobs o.s.v. saa det faar dere heller se naar jeg kommer hjem.

Vi dro ogsaa paa bilsafari, men samme guid, siden han var saa flink. Og hans yntes visst vi var flinke ogsaa, vi var visst saa stille og rolige.


Liker seg paa taket.

Alle fikk ikke plass i bilen, saa noen maatte sitte paa taket, ikke at det var noe aa klage over. Det var jo der vi hadde best utsikt. Vi rakk knapt aa komme oss vekk fra hotellet for vi motte paa den forste elefanten. Denne var storre, og kom narmere enn den vi hadde sett tidligere paa dagen. de er faktisk ganske store.



Vi stotte ogsaa paa en veisperring, av typen elefant senere paa turen. Da elefanten bestemte seg for at den like gjerne skulle staa en halv meter ut i grofta, slik at vi ikke kunne kjore forbi, bestemte D.K. at vi plasserte alle oss inn i bilen, og ga full gass forbi elefanten. Saann i tilfelle den ble sint naar vi kjorte forbi. Nemlig.


Totalt paa bilsafarien hadde vi sett tre elefanter, og det var vi forndoyde med. Og jeg ble ogsaa fornoud, siden jeg naa har sett masse elefant, kan jeg dra hjem fra Afrika. Det viste seg at vi ikke hadde trengt aa dra paa safari i det hele tatt for aa se elefant, for naar vi kom tilbake stod det en elefant og spiste av en busk rett ved stabens kantine.



Jeg fikk ogsaa sitte paa taket.


Turister er turister, gruppebilde!

Turen videre gikk til Moles narmeste landsby, Larabanga. Vi gikk og saa paa Ghanas eldste moske, som etterhvert utviklet seg til aa bli Vest-Afrikas eldste...Litt overivrig guiden kanskje.

Vi sov paa taket av et hus i Larabanga, noe som viste seg aa vaere en trang (vi sov syv stykker paa to madrasser), kald, men like fullt spesiell opplevelse. Men, det frister ikke til gjentagelse. Vi spiste middag paa skolebenker rundt et leirbaal. Det var restauranten.


Litt spesiell kanskje.


Sote barn


Leirbaal.

Neste morgen maatte vi igjen opp for klokken fire, for aa rekke bussen til Tamale. I Tamale ble det rene sykestuen, hvor Christer ble verst rammet. Det endte med at han maatte paa sykehus i Accra. Han ble kjort med sykebil fra hostellet til flyplassen i Tamale, og flydd ned til Accra med eget militaerfly. Forsikringsselskapet hans ville egentlig ha ham til Senegal. Han hadde visst en mageinfeksjon. Men, alt ornder seg i Ghana, saa naa er han frisk igjen. Resten av gjengen smaahanglet ogsaa litt, saa Tamale ble en rolig affaere.

Baade i Tamale og Kumasi ble tiden brukt til shopping av diverse souvenirer. I begge byer har de National Culture Center, Kumasi kanskje litt bedre enn Tamale. Saa det ble gjort en del gaveshopping her kan man si. Det var seks nedlassede jenter som kom tilbake til Swedru tirsdag formiddag. Alle var enige om at det hadde vaert en knalltur.


Siste kveld paa tur.

Vel, naa har jeg brukt over to timer paa dette her, saa naa forventer jeg kommentarer:)

Forst, saa tenker jeg at jeg skal si unnskyld til alle dere frustrerte folk som ikke fikk sett noen bilder paa mitt Bilder, bilder, bilder-innlegg. Nei, jeg terger ikke, det er det fantastiske nettet i Ghana som ikke funker lsik jeg vil, og det faktum at jeg ikke har peiling paa hvordan jeg gjor ting paa Windowsdrittpcer. Nemlig. Jeg skal prove aa gjore det godt igjen naa, selv om de bildene jeg hadde tenkt aa vise dere i bilder-innlegget kan bli utsatt paa ubestemt tid.

Siste helgen i januar, dro en gjeng ut paa det som er en av mine beste turer i Ghana. Turen gikk til Beyin og Nzulezo, nesten helt paa grensa til Elfenbenskysten. Vi ble spaadd en aattetimers tur, men den tok bare fem, og hva kom vi frem til? Jo, et helt fantastisk herlig sted kalt Beyin Beach Resort. Om Green Turtle Lodge var paradis, var beyin Beach Resort det paradiset du kommer til etter paradis. Det var en eviglang strand, med palmer i strandkanten, og fantastisk herlige bolger som det gikk ann aa bade i, uten aa bli slaatt i stykker, eller sloss med dem (det maa man faktisk paa Green Turtle).

Gjengen som dro i vei var Anne Line, Christer, Mina, Doreen, Jenny og meg. Sent paa fredagskvelden kom ogsaa Malin, hun hadde hatt en litt lengre tur enn det vi andre hadde kan man trygt si. Hennes tur tok opp imot ti timer, paa ca samme strekning som det vi hadde reist. Noen har mer flaks enn andre.

Vi bodde i bungalower, som hver hadde to dobbeltrom. Rommen var fantastisk fine, himmelseng, og saa ut som de var plukket ut av Ivo Caprinos film Syvende far i huset. Herlig.


Senga mi:)


Rommet mitt


Hagen min


Jeg har det saa faelt som det ser ut som ja.


Saann bortsett fra aa bare ha det fint, saa opplever vi jo ogsaa ting. Som for eksempel naar eieren av hotellet kommer og vekker oss klokka syv om morgenen, og lurer paa om vi kanskje har lyst til aa se nyklekte skilpaddeunger som loper sin forste tur ned i havet? Og deretter, folger et herlig morgenbad og en herlig frokost for vi legger i vei mot turistkontoret i landsbyen, for aa kjope biletter til det vi egentlig skal denne helgen.


En av skilpaddebarna har snart naadd maalet.


Det er fint tidlig om morgenen ogsaa.

Vi gaar i vei mot turistkontoret, som forsaavidt hadde noen av de hyggeligste ansatte jeg har mott i Ghana. Deretter loffer vi et lite stykke bortover  veien, i straalende solskinn, for aa komme oss til kanalen, der baatene vi skal padle i ligger. Vi skal nemlig besoke paalebyen Nzulezo. En liten landsby bygd paa paaler, mitt ute i en elv. For aa komme oss til landsbyen, maa vi ut paa en en-times kanotur gjennom ikke mindre enn to regnskoger og et fantastisk landskap.

Til aa begynne med, ble vi litt skeptiske, da de satte syv turister pluss fire guider opp i en kano. Kanoen holdt seg saavidt flytende. Etter hoylydte protester, fikk vi heldigvis en kano til. Og ut bar det paa kanotur.


Masse fine blomster, bare saa det er sagt.



Type regnskog.


Ut paa baatur i Ghana.


Nzulezo


Bruskorker kan brukes til saa mangt.


Hovedgaten i Nzulezo.


Ute i det lille huset der, bor det en aand som beskytter landsbyen...

Etter en liten omvisning i landsbyen, som forsaavidt var veldig koselig, men alt for paavirket av vesten, bar det hjemover igjen. Litt miljovett hadde nok gjort seg ja, jeg sparer dere for bildene av sopplet, men kan  si at kloakken gaar rett ut i vannet. Turen hjem var like fin som den ut til landsbyen, selv om vi ble "litt" solbrente. Litt svinn maa man regne med paa herlige turer.

Vel hjemme var det tid for en liten tur paa stranda og litt bading, for middag og kos.


Ja, for all del, livet er kjempehardt i Ghana.

Turen hjem, var desverre ikke like fin som den til Beyin. Forst, en tur i en skrnglete tro-tro som omtrent ikke gikk fremover. Spesielt fordi sjaaforen, maten og en passasjer hadde en storkrangel om at passasjeren hadde spytta ut av vinduet...Saa fikk vi en fin tro-tro...som ble stoppet av politiet, skummelt? Neppe. Dette skjer: Politimannen spor alle de hvite i bilen: Har dere pass? Hvite: Neeeei.... Politimann: OK. Bilen kjorer videre. Vi kom, omsider frem, i morket, etter alt for mange timer i tro-tro. Men, det var saa absolutt verdt det! Kjempehelg!

Saann siden jeg kommer paa det, torsdag for vi dro paa denne fantastiske turen, dro vi til et perle og smykkemarked i Koforidua. Perlene blir laget av gammel glass som de knuser, smelter om, maler og setter sammen til fine smykker. Her kan man si jeg kjopte en del. Jeg viser dere bildene jeg, saa faar dere se selv.


Vi lager smykke til mamma.


Denne perlen saa mye at jeg ikke gidder aa skrive det engang.
Monstrene og fargene er forskjellige lag med glass.


Perler, perler, perler


Raaforsnoyd med dagnes perlefangst.


Xana mener hun kan spise 100 dollarsperlen, da blir jo hun ogsa verdt
masse penger!

Saa, ja siste uka i januar var veldig fin. Forste uka i februar var og fin forsaavidt, men det kommer senere, siden denne herlige internettgreia er jaevlig treig, og jeg har brukt to timer paa aa faa til dette innlegget. Over og ut!Helt til fredag sikkert:p)

Her kommer en liten bildeoppdatering som gaar helt tilbake til  begynnelsen av november...Takk til Katrine som sender bilder. Saa, her faar dere se litt mer av Ghana, kos dere med det!:p

Minst mulig? Neida, kanskje ikke saa lite, men ikke saa mye heller.

Vel, for aa begynne med begynnelsen, saa har jeg faatt ny frivillig! Hun heter Anne Line, og er super. Saa, K2, jeg har faatt en ny frivllig jeg liker!  Hun kom for to helger siden. Det var helt aerlig litt fint med en ny frivllig, siden jeg naa hadde vaert ganske lenge alene sammen med familien. I og for seg koselig, men litt ensomt til tider.

Jeg provde saa godt jeg kunne aa ta godt vare paa henne, saa jeg tok henne like godt med paa Greenland med en gang jeg:) Begge er naa hekta, igjen. Nyttaarslofte nr.1 funker ikke! Jeg maa jo jobbe med brunfargen, og svomming er jo bra trim...

Neste morsomme ting, er at Xanna, en av de som har bodd hos familien min tidligere kom paa overraskelsesbesok, og skal vaere der i tre uker. Ogsaa hun kjempetrivelig (er det bare trivelige folk i Ghana?)

Sist helg, hadde jeg og Vilde jentetur i Accra. Det var koselig det. Forst var ogsaa foreldrene hennes med da, jeg har en lei tendens paa aa adoptere litt foreldre her nede.

Vi var i altsaa i vaar egne lille europeiske oase en hel helg. Vi har vaert paa italiensk og indisk restaurant og spist, nam, nam. Vi har vaert paa Koala og kjopt godteri, som ble spist i senga paa hotellet, foran TVen. Og, vi har ogsaa vaert ute aa svingt oss paa en av nattklubbene i Accra. Det var en fin helg i Accra,cra, cra.

Hjemme hos familien og paa skolen, gaar livet sin vante gang. Skolen blir egentlig bedre og bedre, vi har faatt to nye laerere paa skolen, og de er kjempetrivelige. FrankEve begynner ikke for neste uke, saa det faar vi ta da. Der tror jeg vi kan faa litt smaaproblemer, i og med at det er fire klasser der, med kune meg og Vilde som laerere. Og vi jobber jo paa en annen skole i tilegg begge to.

Anne Line og jeg, skal begynne aa male barneskolen jeg jobber paa, det blir kjekt! Og saa blir det jo litt finere enn bare en graa murbygning!

Ja, og siste nyheten i min tilvaerelse. Jeg er uten strom, paa ubestemt tid. Familien maa betale naremere 6000 NOK for aa faa den tilbake. De har nemlig kutta ledninga, stromfirmaet altsaa. Hmmm, javel. Saa vi drar til Vilde og Pia for aa faa ladet ting for tiden! This is Ghana.

Men, egentlig, saa er det litt koselig ogsaa. Igaar, etter det ble morkt, altsaa i halv sju-tiden, satte jeg og Anne Line oss ut paa bronnen. Der satt vi og spiste middag, med lommelykt. I selskap av Mercy og Rita. Senere laa vi bare og saa paa stjernene. Nesten tomantisk, eller hva. Senere kom Paa Kwesi og holdt oss med selskap, saa satt vi der da og sang norske nattasanger. Mercy brydde seg ikke om synging, men skremte vettet av oss ved aa dukke opp fra ingensteder i morket. Hun er jo ganske mork selv, saa det er faktisk vanskelig aa se henne!

Naa er det faktisk saa kaldt om kveldene at jeg maa ha paa meg genser! Helt fantastisk, og lillebror Paa Kwesi ser bare rart paa meg, jeg er jo hvit, og de bruker ikke aa ha paa seg genser naar de er i Ghana! Det er ogsaa kaldt om morgenene, og vannet i dusjen blir kaldere for hver dag som gaar. Det er mildt sagt oppfriskende aa hoppe i dusjen om morgenen.

I morgene skal jeg paa Volta Cruise med en gjeng, det blir kos! Litt annerledes enn min forrige Voltatur regner jeg med!

Skal prove aa skaffe bilder senere, men naa var ikke kameraet med! Saa dere faar vaere taalmodige som alltid!

Ja, som dere kanskje har faatt med dere, ble Nyttaarsaften tilbrakt paa Green Turtle Lodge. Det var en stk VELDIG herlig uke! Hva vi gjorde, vel, laa paa stranden, spiste, drakk, badet, laa litt mer paa strandet, badet litt til o.s.v. Ikke en saa veldig innholdsrik uke kanskje, men veldig deilig.


Mark og Jenny


Nordmennene


Fra venstre: Claudia, Mikael og Mark

Nyttarsaften var og veldig koselig, sel vom jeg ikke helt merket at det var nyttarsaften helle ri grunn, bortsett fra at hele stranden var en kjempefest:)

Vi startet kvelden med en kjempegod middag, grillet Kingfish med uttallige salater til. Det var ubeskrivelig godt! etterpaa spiste jeg sjokoladebanan, det var tilsvarende godt!

Det var en meget koselig kveld, hvor det var baal paa stranda og reier og greier. Veldig koselig, men jeg maa beklage at jeg ikke tok saa mye bilder, rett og slett fordi jeg ikke folte for aa dra med meg det digre kameraet mitt over alt. Litt skummelt paa en mork strand med sikkert opp mot hundre ukjente mennesker paa.


Lokal fiskemaate, det er nyttarsmaten som er paa vei opp.


Underholdning paa nyttarsaften.

Saa, jeg har igjen, hatt det veldig braa paa Green Turtle Lodge. Og ser naa frem til et nytt aar med nye muligheter. Med forste del i Ghana. Flotte greier.

Nyttaarslofteer>

1. Laere mer Fante, som er lokalspraaket!
2. Vaere mindre paa Greenland.

Hva er deres nyttaarslofter?
Og, kan noen finne ut om spillet "The settlers" er aa oppdrive i Norge? Jeg onsker meg det i saa tilfelle i bursdagsgave!

Og , for aa bare gjenta meg sel vlitt, GODT NYTT AAR!

Ja, da var julen over for denne gang. Jeg skal, aerlig talt ikke paastaa at jeg har merket saa mye til den beromte julen! Men, jeg har hatt det koselig likevel!

Julaften, ble tilbrakt, paaaaaa (trommehvirvel) , Greenland Hotel. Saa, jeg brukte julaften paa dagtid, ikke til aa se paa TV, pynte tre og saanne greier, men, til aa sole meg, bade og spille en hel del ouari. Det var, faktisk, veldig koselig. Det var jeg, og den andre norske i byen, Vilde.


Julaften sa du?


Eh, julaften.

Jada, og senere paa velden, hva er vel mer naturlig for den norske ungdommen enn aa gaa i kirka? Saa, da, dressa vi oss opp og ble med soster Rita i kriken paa Carols Night. Og, ja, jeg likte det. Masse synging, dansing og moro!


Soster Rita og jeg:)


Ja, vi KOSER oss i kirka, hadde dere vel ikke trodd?

Senere paa kvelden fikk jeg ogsaa telefon fra HELE familien paa Smola. Og det var jo koselig, selv om jeg fremdeles ikke hadde noen spesiell folelse av jul. Jegs att nemlig og hjalp lillebror Paa Kwesi med lekser. Finnes vel ikke noe mer naturlig aa bruke julaften paa?

Forste juledag, var en meget rolig dag, hvor jeg brukte mesteparten av tiden paa, lese. Det blir masse tid til lesingher nede. Og til aa hore musikk. Jeg er evig glad for at jeg tk med min kjaere iPod. saa, kom mamma Mary hjem, hun hadde med seg, Cola, og Guiness. Og hun kunne ikke fatte og forstaa hvorfor jeg ikke ville ha Guiness i stedet for Cola. Vel, vel. Saa satt vi der da,  og spiste Jollof Rice med kylling. Noe som faktisk er veldig godt, og drakk Cola, og Guiness. Det var koselig ja.

Senere paa dagan, hadde Rita bestemt, at naa, var det paa tide at vi tok oss en tur ut. Saa vi dro ned til byen, tok med oss ei vennine av Rita og traska i vei. Etter hvert ble det til at vi dro til et utested som kalles Left Eye. Her ble vi paaspandert av Ritas vennines kjaereste. og jeg fikk se min forste fulle, kvinnelige ghaneser. Moro.

Neste dag, var ogsaa en ekstremt rolig dag. Jeg gikk og la meg utrolig tidlig, eller, det var vel helt vanlig tid i Ghana, men, men. Vi skulle nemlig i bryllup neste dag. Og da matte vi dra klokka fem om morgenen, vi skulle helt til Accra nemlig.

Saa vi dro avsted, tredje juledag er vi kommet til naa. Vi dro forst til familien til lillesoster Mabene, hvor vi fikk frokost, igjen, forsaavidt, og hvor vi satt og venta i noe som foltes ut som en evighet.


Jeg og mamma venter


Storebror Godson venter ogsaa, men er liksom ikke like ivrig foran kamera.

Etter at hele familien til lillesoster Mabena hadde faatt ordnet og kledd paa seg, dro vi til brudens familie. Hvor mange vi fikk prassa inn i den stakkars personbilen, vil jeg egentlig ikke tenke paa!


Brudeparet


Brudeparet etter vielsen. Se saa glade:)


Og lillesoster Mabena er bare kjempesot.

Alt i alt var dette en veldig, veldig hyggelig opplevelse. Familien var bare hyggelig, og det var moro aa se hvordan et ghanesisk bryllupp var. OG jeg fikk min ghanesiske drakt. Fantastisk.


Jada, jeg er paa vei mot aa bli ghaneser. Eller noe saant.


Mamman min og meg.

Naa er det snart jul igjen. Jeg skal ikke paastaa at julestemningen er saa veldig hoy, men litt ble det etter at mamma sendte ivei julehefter og godterei. Tusen takk til mamma for det!

Jeg har tidenes lengste juleferie i aar. Siden jeg har SAA mye aa gjore (not). Paa barneskolen jeg jobber paa har jeg fri fra 18. desember til 12. januar. Paa den andre skolen har jeg fri fra 18. desember til 19. januar. Saa, jeg har en maaned ferie. Og hva skal man bruke den tiden paa? Det er et VELDIG godt sporsmaal. En del av tiden blir helt sikkert brukt paa Greenland.


Dette er Greenland (mitt tilfluktssted)


Huh, jul paa Greenland.

Nyttaar, blir som sagt, tilbragt paa Green Turtle Lodge. Det blir nais! Jeg gleder meg til det allerede.
 Jul med familien i Ghana blir nok ogsaa bra. Blir spennende aa se hvordan juleferienga er her nede. De ble i alle fall kjempeglade over julegavene, som de fikk paa forskudd. De hoppet og danset og provde aa lofte meg.
Spesielt mamma, som fikk mobil ble overlykkelig. Mamma er kul. Mamma minner meg til tider om bestemor, og er bare kjempemorsom, og kjempesnill. Jeg liker mamma.

Ellers skjer det egentlig veldig lite her for tiden. Det er liksom ikke saa mye aa finne paa.


Jeg har merkelige greier paa foten, som jeg ikke vet hva er.

Jeg og Jenny tok oss en svipptur til Winneba i helgen, det var deilig, selv om vi bare tilbrakte tiden paa hotellet. Og spilte utallige omganger ouari.

Siden jeg egentlig ikke har stort aa skrive om, siden det ikke skjer mye, legger jeg ut bilder i stedet.


Rommet mitt. MED julepynt.


Scooby (Doo), bikkja jeg til tider deler maten min med.


Bordet mitt. Her spiser kun jeg. (Naar jeg ikke sitter ute paa
bronnen i stedet)


Ja, den knekte den. Skolebarna klatrer i palmene, og palmene gir etter.


Det kommer vel mer etter jul og Green Turtle kan jeg tenke meg!

GOD JUL!:)

Neida, jeg er ikke det, men det har seg slik, at fredag, det er fridag i Frivillig-Katrines verden. Paa skole nr. 1, altsa Ebenezer Academy and Pre School, har barna paa fredag sangoving, opprydding og diverse rundt skolen, og etterpaa har de fri lek, eller ofte fotball. Som min Afrika-Mamma sa: Paa fredag gjor du hva du vil. (For det gjor jeg ikke resten av dagene da eller?) Joda, livet er hardt i Ghana.

Paa skole nr. 2, Frank Eve, har alle elevene enten matlaging, eller sying. Jeg egner meg ikke til aa undervise i noen av delene. Saa da, er HELE fredag fri. Fantastisk. GREENLAND her kommer jeg! For dere som ikke har faatt med dere hva Greenland er, saa er det luksushotellet i byen. Med badebasseng, og vestlig lunsj. Kjempegreier. Maa jo slappe av etter en hard uke.

OK da, jeg har faktisk hatt ganske mye aa gjore denne uka. Eksamener paa Frank Eve (med elever som holder mindre kjeft enn norske 5-klassinger) og paafolgende retting av eksamener. Jeg har ogsaa vaert paa julegaveshopping, og fikk da det eneste lille hintet av julestemning hittill. Det var flott. Det er julesanger over alt, men jeg foler liksom ikke helt at det er jul. Vel, vi faar se, kan vel hende jeg blir overrasket av en plutselig julestemning naar det naermer seg jul, meeen, jeg tviler. Meeeen, jeg bryr meg heller ikke saa sterkt. Jeg tar det igjen neste aar. For akkurat for oyeblikket, og det  har det vaert en stund, er Ghana absolutt fantastisk!

Til og med fiskerisen er spiselig for oyeblikket. Det er ikke godt, men det spiselig. Jo, forresten, jeg fikke n ny type fiskeris, hvor risen smakte ris, og fiskegreia smakte godt. Det var kult.

For tiden blir det bare varmere borti her, men det gjor ingenting. Jeg begynner faktisk aa bli avklimatisert. Jeg tok meg i aa fryse, her en kveld. Og DET er noe jeg ikke har gjort paa to mnd! Spennende. Ikke det at det ikke er varmt lenger, jeg moter fortsatt den varme veggen i dora naar jeg gaar ut fra plasser med Air Condition, og jeg svetter som en gal fremdeles, paa plasser det for meg ikke er normalt aa svette. Jeg mener, svette paa knaerne? Paa overarmene? Joda, javel, sikkert helt normalt, i Ghana.

Men naa, tenker jeg at jeg skal rusle oppover mot Greenland og solsengene og fruktsalaten:)

Bilder kommer seinere, akkurat naa lever jeg bare et helt vanlig liv her nede i Afrika, har ikke reist noe sted eller noe saant, saa det har blitt daarlig med bilder. Skal prove aa bli flinkere!

Torsdag 6. november, hele TO dager etter at Katrine og jeg kom hjem fra Voltaturen vaar, bar det ut paa tur igjen. Denne gangen var destiansjonen et beach resort et lite stykke utenfor Takoradi. Det var gjengen som dro paa tur denne gangen ogsaa. Frouke, Belinda, Rob, Astrid, Isa(nytt medlem for denne turen), Katrine og jeg.

Turen var lang, svett og ubehagelig. Et godt stykke hadde vi ogsaa selskap av en pastor som prekte om alt fra hvor farlig royking er, hvor bra medisinene han solgte var og hvor viktig det var aa tro. Takk og pris for iPod! Takk til Tante Gunn med familie for den!

Naar vi kom frem til Takoradi, maatte vi bytte til en enda mindre behagelig tro-tro, som var saa fullstappet, at jeg synes det er merkelig vi kom oss opp bakkene. Her fikk vi ogsaa erfare at pupper, det trenger vi ikke skjule, det er kune skuldre og knaer som maa skjules. Dette fikk vi erfare fordi det var en herlig dame der, med et barn som var sulten. OG det, er jo helt greit. Amm i vei for min del. Men, naar barnet sovner, og dama sovner og puppene henger og slenger fram og tilbake, saann at jeg begynner aa lure paa om dama ved siden av kommer til a faa en pupp i ansiktet, da blir det nok for min del ogsa. Faktisk.

Den humpete, svette, fantastisk merksnodige turen var verdt det. Green Turtle Lodge er alle frivilliges himmel. Drevet av et britisk par, plassert paa en nydelig, rolig strand, uten soppel, uten folk som bruker den som do og uten fiskestanken som preger de fleste strender i Ghana.

Her er maten god, betjeningen hyggelig, dusjen er fin(den er utendors, laget av stein og med palmer hengende over som tak), du kan sitte og spise middag samtidig som du ser paa den fantastiske afrikanske solnedgangen, du kan gaa paa Turtle Hike, du kan spille diverse spill som de har der, ja, rett og slett kose deg glugg i hjel.


Ja, det er akkurat saa herlig som det ser ut. Om ikke bedre.


Frouke og Katrine koser seg. Og de er kjempeglad i aa stille opp
som modeller.

Vi brukte tiden til aa slappe av(siden vi jo jobber SAA hardt her nede), spille litt frisbee, naa kan jeg faktisk baade kaste og ta imot. Takk  til Astrid som laerte med det! Lese en masse, skrive en del brev, som dere kanskje har skjont dere osm har faatt dem, spise god mat(maten var fantastisk), drikke god drikke (happy hour er et lurt triks) og synge fantastiske ghanesiske barnesanger(vi  er jo alle laerere).


Hva kan man si, pent er det uansett.


Litt Afrika er det paa Green Turtle Lodge ogsaa.


Jada, vi koser oss bare vaerre.

Det er forresten hit jeg skal paa nyttarsaften. Og ja, jeg gleder meg.

Den forste helga i november, bestemte jeg og den andre Katrine, eller K2 som jeg kaller henne, for aa ta turen til Voltaregionen. Denne regionen er meste kjent for Vest-Afrikas storste kunstige innsjo, Volta Lake, Ghanas hoyeste vannfall, og Ghanas hoyeste fjell.

Vi motte forst innom Accra, for vi tenkte vi skulle ta STC-bussen til en by som heter HoHoe, som ligger ganske naerme Wlii Waterfalls (hoyeste foss) og Afadjato (hoyeste fjell). Denne bussen skal nemlig vaere den tryggeste maaten aa reise med, saa vi tenkte at naar vi kunne slippe aa ta tro-tro, saa kunne vi jo ta den i stedet! Bussen gikk klokka tre lordag, og skulle ta maks fire timer. Vi satte oss paa bussen, glade og fornoyde. Tiden gikk. Saa ble det morkt. Vi har forresten faatt beskjed om at vi IKKE skulle reise etter morket. Der var den regelen brutt. Saa stoppa plutselig bussen, og vi sto stille en lang stund. Det viste seg at bagasjeluken hadde aapnet seg, og noe bagasje falt ut, saa de maatte gaa tilbake og lete etter den. Fantastisk. Dette skjedde et par, tre ganger. Vi kom fram til Hohoe rundt halv ni. Det var de fire timene. Selvfolgelig hadde ikke vi reservert noe rom i byen denne natta, og grunnet vaar fantastiske flaks, viste det seg at ganske mange hadde tatt turen til Hohoe i dag. Vi maatte derfor legge oss inn paa et av de dyrere hotellene, det kostet, rundt 200 kr natta. Vi ble da mott av tidenes storste hotellrom til denne prisen. Vi saa amerikansk film paa TV, sov godt under airconditionen og fikk oss en god frokost dagen etterpaa.


Rommet paa Galaxy Lodge i Hohoe.

Etter frokost fikk vi tak i en taxi til landsbyen Wlii,  hvor vi skulle besoke fossen. Aa sette seg inn i en bil med vilt fremmede menn har naa blitt en vane. Turen tok mellom 20 og 30 minutter, men det hadde nok gaatt raskere om veien faktisk hadde vaert en bilvei, og ikke en traktorvei. Jeg lurer virkelig paa hvordan de kommer seg frem paa disse veiene i regntiden. Det var i folge taxisjaaforen "No problem".

Endelig fremme i Wlii, fant vi Wlii Waterfall Lodge, et veldig hyggelig sted, med utsikt til fossen fra spisestedet. Her la vi oss inn i en Bungalow og spiste en god lunsj, drakk litt brus og saa paa fossen.


Utsikten fra hotellet i Wlii.

Etter endt maaltid ruslet vi ned til turistkontoret like ved for aa faa tak i en guide som kunne ta oss med til Wlii Waterfalls. Siden vi kom saa seint, kunne vi desverre ikke dra til den overste delen av fossen, men vi bestemte oss for at den nedre delen var grei nok. Turen gikk gjennom regnskogen, og det var en koselig rusletur opp. Vi bestemte oss for aa bade i fossen, og det var veldig deilig med et bad etter en lang , varm dag. Fossen var kjempefin, absolutt verdt turen.


Wlii Waterfalls.

Vi ruslet ned igjen, tok en goood dusj og spiste en bedre middag (spagetti). Vi gikk tidlig inn i Bungalowen da Voltaregionen kryr av mygg og malaria ikke akkurat er noe vi onsker oss.

Neste dag ville vi ta turen til Afadjato, som er Ghanas hoyeste topp paa 885 moh. Det er jo ikke sa hoyt, saa vi tenkte vi skulle ta turen opp. Paa hotellet saa de at vi kunne sykle til fjellet om vi ville, det var ikke saa langt, bare en times tur mente eieren.

Det var en fin time det du. To og en halv tok det, og paa sykler uten demping, vei som minte mer om en krottersti saa var vi ganske saa "ihjelrista" naar vi kom frem. Vi tok en liten pause for aa la organene falle paa plass igjen.

Deretter bare det ut paa leting etter en guide igjen, vi fant en ved navn Belief. Kjempegreier det. Vi kjopte oss litt vann og begynte paa veien opp mot fjellet. Alle som kjenner meg, vet godt hvor "god" formen min er, og hvor vant jeg er til aa klatre i fjell. I forste motbakken, som gikk ganske saa rett opp tenkte jeg; Her kommer jeg aldri opp. Denne turen skulle ta ca 45 min, og den tok vel i realiteten ganske mye lengre tid. Siste motbakke gikk jeg opp paa, unnskyld spraaket, pur faen.


Welcome to Afadjato. Jau.


Fin utsikt da. Paa en maate.

 Saa bar det ned igjen. Vi snakker litt med guiden, spor om det er mange som faller ned og saann, i og med at det faktisk er ganske bratt. Han sier: "Joda, det er ganske mange som faller ned her, og da ramler de ganske langt". Da spor vi, er det mange alvorlige skader da? Ja, det var det. Kunne han forstehjelp? Nei, det kunne han ikke, men han kunne baere dem ned da. Jeg folte meg kjempetrygg.

Endelig nede igjen, innsaa vi at vi ikke hadde tid til den nesten tre-timer lange sykkelturen hjem. Da begynte letingen etter en taxi. Forst ble vi lovet en, men han ble syk. Saa ble vi lovet enda en taxi, men han gikk tom for bensin. Da vart det bare aa krysse fingrene for at de kom en tro-tro forbi denne avsidesliggende landsbyen. Tro-troen kom, sammen med regnet. Og den hadde SELVFOLGELIG plass til to hvite jenter inne i bilen, og to sykler paa taket. Veien fra landsbyen ble like fin som den til, det lignet mer paa en krottersti. Fantastisk at bilen overlevde i grunn. I Wlii pakket vi sakene vaare og satte oss i neste tro-tro mot Hohoe. Selvfolgelig ble det morkt ogsaa paa denne turen. Denne natten hadde vi faktisk reservert overnatting, paa det billigste og mest sentrale hotellet i Hohoe. Men der hadde det skjedd en feil, saa den gjaldt visst ikke likevel. Fantastisk. Vi maatte da finne et annet hotell. Vi fant Taste Lodge, og det var et bra valg. Rundt aattetiden paa kvelden fikk vi spist verdens beste middag, det var nemlig forste maaltid etter frokosten, aatte den morgenen.

Ting skjer i Ghana, eller, kanskje ikke. Men jeg har alltids noe jeg kan lure ut av meg!

Min bedre halvdel dro sist lordag. Altsaa Katrine2. Det var litt trist, og det er rart aa vaere helt alene. Men det gaar veldig bra faktisk. Dagene gaar mye fortere enn jeg hadde trodd de skulle gjore. Min teori var at desember kom til aa gaa saa sakte, vel,  dagene flyr av gaarde fortere enn man skulle tro.

Jeg har naa sagt hade til hele gjengen min med unntak av Frouke, hun blir her ei uke til. Det var kjipt, for det var en moro gjeng aa henge med. Ikke for det, jeg koser meg likevel jeg altsaa. Det er jo ikke akkurat saann at det gaar tomt for frivillige her! Det gaar rykter om at over jul, kommer det 90 nye frivillige til landet...Og jeg regner med at de plasserer en god del i og rundt Swedru. Det er alltid en hel haug med frivllige her. Noe som kan ha baade positive og negative sider. Positivt at du alltid har noen aa dele problemer og reiser med, negativt fordi det kanskje blir vanskeligere aa bli godt kjent med kulturen og familien du bor hos. Saa paa den maaten er det fint at jeg bor alene naa. Blir veldig godt kjent med familien, som fremdeles er like fantastisk.

Jeg har begynt aa jobbe litt paa en skole som heter FrankEve. Dette er en skole for unge jenter og gutter som ikke har gaatt paa noen form for grunnskole, eller som har gaatt vedig lite av den. De fleste er mellom 15 og 26 aar. Litt merkelig aa staa aa undervise engelsk for elever som er opp til seks aar gamlere enn deg i grunn. Der er det alltid mer enn nok aa gjore, saa jeg skal nok klare aa holde meg okkupert fremover.

 Jeg underviser fremdeles paa barneskolen til vertsmoren min ogsaa, ca fire timer hver dag, der jeg lar barna skrive og egne litt. Det ser ut som de liker det, og etterhvert begynner de saa smaatt aa hore etter meg ogsaa, selv om jeg ikke slaar dem. Fantastiske greier, eller hva. De andre laererne er litt oppgitt over meg tror jeg, for jeg har gitt laereren i min klasse forbud mot aa bruke den fantastisk idiotiske pinnen i mine timer. Jeg sitter fremdeles og humrer for meg selv hva de sier om jeg plutselig tar pinnene og brekker dem i smaabiter, selv om jeg ikke er helt sikker paa om jeg tor gjore det. Kanskje siste dagen.

 Naa er det snart valg, og det er spennende! Folket har marsjert, spilt musikk og vandret i gatene med brosjyrer og styrt bare vaerre i sikkert en maaned naa. De er VELDIG engasjerte i valget, og det forer ofte til heftige diskusjoner. Jeg har ikke lagt meg opp i politikken, men gleder meg til aa se hvem som vinner. Jeg tror det blir veldig lite som skiller de to partiene fra hverandre.

Det er snart jul ogsaa. Og jeg gleder meg faktisk! Det hadde jeg ikke trodd selv. Men jeg har verdens mest fantastiske familie, saa det blir nok koselig. Jeg tror julefeiringen bestaar av mer hjemme, men det blir spennende aa se hvordan julen blir feiret her. Nyttaarsaften derimot, blir tilbrakt paa et beach resort utenfor Takoradi, Green Turtle Lodge. Et fantastsik koselig sted, ogsaa brukt mye av frivillige. Der er det ingen mobildekning i det hele tatt, saa det blir lite med nyttaarsonskninger fra meg i aar! Tar den naa i stedet, GODT NYTT AAR!


Naa, skal jeg snart rusle opp paa Greenland Hotel, som ligger rett oppom  internettcafen her. Det er fristedet for oss frivillige. Europeisk mat, cola og basseng. Kjempegreier. Men, saer som jeg er, jeg savner nok snoen litt likevel.

Bilder kommer seinere, kanskje imaarra, naar jeg stikker til Accra en tur.

Her kommer en oppsamling av bilder, jeg gjor det slik, for om jeg skal begynne aa redigere alle innlegg, saa blir jeg sittende her resten av dagen. Og det har men ikke tid til naar man er i Accra.

Rekkefolgen blir...som den blir. Skal prove aa organisere litt:p




Her er skolen min, jeg tar forresten bildet fra verandaen paa huset mitt.


Smaasosken. Macy fremst, deretter Mabena og naboen bakerst.


Ja, jeg vasker klaer sann.


Meg, og alle barna paa skolen min.


Er ikke sot han her?


Lillebror tror han er kul. Med mine solbriller.


Lillebror Paa Kwesi og meg.


Sostrene Katrine, Rita og Katrine


Marsoving paa skolen.


Jeg drikker forresten vann av en saann her.


Fletta haaret...hmmm...Tok det ut ganske fort, det var ca, tre kilo med
loshaar i tilegg til mitt eget haar.


Slik fletta vi det forste gangen, det var faktisk levelig.


The Canopy Walkway i Kakum National Park, og litt av Astrid:)


Dette er broene i Kakum NP. Hoydeskrekk er ikke aa anbefale.


Mer Kakum.


Hyggelig paa Cape Coast Castle. Liksom.


Innsiden av Cape Coast Castle


"Door of no return". Her ble slavene lastet om bord i baater og sendt over
til Amerika.

Fiskerlandsbyen utenfor Cape Coast Castle.


Naar lyset gaar, gaar livet videre som vanlig.

Forrige helg bar det ut paa tur. Lordag morgen satte jeg kursen mot byen Swedru som er naermeste by (ti min unna med taxi kanskje). Her motte jeg Katrine, Rob(Holland), Frouke(Holland) og Astrid(Tyskland) som jeg skulle reise med. Vi fiksa oss en tro-tro som skulle til Kakum National Park og satte oss inn og venta. Hva vi venta paa? Avgangstiden? Neida, paa at tro-troen skal bli full. Vi kjorer jo ikke for det er fult! Men det er helt normalt:) Vi spiste en FanIce. Det er en deilig vaniljeis som du spiser ved aa bite av hjornet av pakningen og suge det i deg. Det er forsaavidt ogsaa slik jeg drikker vann. Av en plastikkpose som du biter av hjornet paa. Moro, sant?

ENDELIG begynte vi aa rore paa oss. Og det gikk bare litt over en time. Det er ikke saa ille altsaa! Saa stoppa vi for aa fylle bensin, for det er skummelt aa gjore for vi fyller opp tro-troen. Saa var det en humpete klam tur til Kakum. Men det er helt greit. Egentlig. Saa var vi endelig fremme i Kakum. Vi fikk oss noe og spise, og en deilig iskald ol. Herlig.

Greia med Kakum NP er The Canopy Walkway. Dette er sju hengebroer som henger over regnskogen i noen av skogens hoyeste traer, ca 40 m over bakken. Broen svaier litt fra side til side, knriker litt og er egentlig ikke enkel aa gaa paa. Jeg liker det! Kjempefin utsikt og ja, det var vel egentlig det det var. Fint var det uansett. Herlig gjeng var det jeg reiste med ogsaa, saa mye fliring ble det!

For aa komme oss fra Kakum tok vi taxi. Vi pressa oss alle sammen i en liten, kjempeliten taxi. Det ble det latter av. Vi dro til hostelet vi hadde bestemt oss for aa ligge paa i Cape Coast.. Her skifta vi til badeklaer for vi tenkte oss paa stranda. Altsaa, strand og strand. Strand er det jo, men de bruker den jo som soppelplass og toalett. Kjempeherlig. Aa se en mann sitte paa huk aa gjor fra seg paa stranda er HELT normalt. Litt skuffende kan du si.

Vi stakk hjem paa hostelet, tok en dusj og spiste middag. Vi spiste paa taket av hostelet og det ble en trivelig kveld det og!

Sondag dro vi til Cape Coast Castle. Her fikk vi en guidet tur, som nok ble litt dempet av gruppas synkende humor og av at gruppa hadde drukket alt for lite vann til at sola skulle vaere saa varm. Solbrent ble jeg og. Huff saa faelt vi har det gitt. Maa jo bare le av det etterpaa. Det hele ble bedre naar vi fikk litt mat og vann. Spagetti med tomatsaus. Smakte nesten europeisk. Kjempegreier. Bilde av det sinere naar resten av bildene ogsaa kommer.

Jeg kan ikke si at jeg likte Cape Coast by i det store og hele. Byen er kjent for mer kriminalitet enn resten av Ghana, og folket var generellt mindre hyggelige her. Jeg jublet nesten naar jeg kom frem til Swedru. Det er MIN by her. Og naar jeg kom hjem til familien, jo da var jeg i himmelen. Borte bra, men hjemme best!

Naa sitter jeg i Accra, vi skal paa tur til Voltasjoen i helga, jeg og Katrine. De norske Katrinene paa tur altsaa!

Tusen takk for alle kommentarer. De er opploftende og moro aa se hva dere tenker om dette her!

Til dere paa Ica, jeg tror faktisk jeg har litt taalmodighet. For livet er som helt aerlig gaar usannsynlig treigt gaar helt greit for min del. Enda bedre blir den nok etter oppholdet her. Det er jo lurt.

Neida, Ailin, jeg er ikke dod. Ikke HIV, ikke Malaria, ikke steinet. Men dodslei av alle frierier, og av at alle kommenterer at jeg er feit. OG alt dette skal man ta med et smil. Haha, jeg ler av det aller meste naa for tiden kjenner jeg. Mitt faste sitat er blitt; "Haha, men det er jo HELT normalt", hvor de andre frivillige rundt meg som oftest svarer; " ...i Ghana". Hehe, det er mye som er helt normalt her. noen ting er helt greit, mens andre ting strengt tatt irriterer vettet av meg! Mer om det senere.

Har jeg nevnt at min vertsfamilie er fantastisk? Den bestaar av Mary, det er mamma, Rita som er storesoster, Paa Kwesi som er lillebror paa og Mabena og Macy som er lillesostre. I tilegg, saa bor det i mitt hus et ungt par, som jeg ikke kjenner veldig godt, og en sjaafor, som jeg og min romkamarat Helena har daglige samtaler med, gjennom vinduet paa rommet vaart. Men det er jo helt normalt. Forsaavidt er det vel ikke et vindu, men en myggnetting. Helena flyttet igaar, hun flyttet til et barnehjem, hun likte ikke helt jobben paa skolen. Hun skulle egentlig paa barnehjem, saa da er man nok ikke helt innstilt paa det skolen her innebaerer.

Familien er bare snill og grei, og behjelpsom med det aller meste. For aa vaere grei med Rita for Helena dro, kjopte vi en mobil til Rita. De har en paa deling i familien, og det skjonner vel vi vestlige at kan vaere litt slitsomt. Skal si det ble lykke i heimen! Fint at noen saa lite kan bety saa mye for dem. Rita har hjulpet meg og Helena med aa faa laget oss noe klaer. Jeg faar sydd meg en kjole, en skjort, en veske og en pengepung for en billig penge mildt sagt. Paa onsdag overrasket Rita oss med armbaand og oredobber. Hun er SAA sot! Og paa torsdag hadde hun fiksa seg langt, stritt haar, fordi hun ville ligne paa oss. Hun er bare herlig. Hele familien er herlig. Paa kveldene sitter vi ofte ute paa verandaen og bare snakker sammen, og det er kjempehyggelig! Jeg kunne ikke faatt en bedre familie! De bruker aa sporre meg om jeg har hatt hjemlengsel enda, det har jeg, overraskende nok ikke hatt, ikke egentlig. Det trenger du ikke vettu, for du har jo en familie her naa! Bruker de og si. Nei, jeg har det veldig bra altsaa.

Jeg faar ny romkamarat, Katrine, som ogsaa er norsk. Hun skal bo sammen med meg frem til 21 November. Det blir veldig greit, i og med at vi reiser sammen hver helg, so, for eksmepel naa, naar vi sitter i Accra. Slaar i hjel litt tid for vi skal hoppe paa bussen klokka fire.

Skolen er fremdeles vanskelig. Jeg foler meg ikke ssa veldig nyttig. Og, jeg foler aerlig talt ikke at alle laererne er saa nyttige heller. De sitter med hodet paa pulten og sover halve dagen. Om jeg blir provosert? Rolige og avbalanserte Katrine.? Haha. Jeg koker innvendig av og til. Men sovinga her er ikke det verste. Det verste er slaainga. De har pinner som de slaar barna med. Jeg begynner aa bli litt bekymret for hva jeg kommer til aa gjore med disse pinnene etterhvert. Knekke den? Brenne dem? Smelle til laereren med en av dem?

Mandag knakk jeg helt sammen. Jeg satt og ordnet noen oppgaver for elevene, da jeg ser Mry staar idt i klasserommet med et barn som hun slaar los paa med en pinne. Ungen hylgriner, selvfolgelig. Jeg rekker ikke summe meg for det hele er over, saa jeg loper ut av klasserommet. I Gangen i huset moter jeg Rita, som ser at noe er galt, opg prover aa snakke til meg. Jeg smeller romdora i ansiktene paa henne. Jeg prover aa slappe av, men taarene bare renner. Resten av dagen ser jeg nesten ikke paa Mary og snakker ikke til henne. Hva gjor man i en saann situasjon? Bryter mann inn og gir dem inntrykk av at du tror du kan alt mye bedre enn dem? Prover man etterpaa a forklare dem at dette er feil? Unnskyld meg, men disse folkene kaller seg kristne mennesker, og de skjonner seg ikke paa oss som ikke gaar i kirka hver sondag.  Mulig jeg tar helt feil naa, men staar det ikke i bibelen at: Du skal IKKE slaa?

Jeg snakket med Rita om det etterpaa. Da lo hun litt og saa at det er det samme som alle frivillige sier. Men her i Ghana, saa maa det bruke vold skjonner du. Hvis ikke saa oppforer ikke barna seg. Aaaaa, saa barna her er ikke saann som alle andre barn i verden. Piss. Jeg blir saa provosert at jeg faar det ikke frem en gang.

Heldigvis, eller hvordan man naa enn kan si det. saa bruker de mest den stygge pinnen til aa skremme barna med den. Altsaa, de truer med aa slaa og slaar den i pulten foran dem. Jeg blir mildt sagt fly forbanna paa det opplegget der. Pluss at den ene laereren irriterer vettet av meg. Hun kan ikke aa uttale bokstaven E, saa dermed laerer hun barne den feil. Hun utaler engelsk E som engelsk G. Saa skal hun laere barna aa si SEVEN. Prov aa si Seven hvor du utaler E som G. Litt feil eller? Jeg blir litt oppgitt. Samtidig er det vanskelig aa laere barna noe, jeg kan ikke Fante, og de er ikke spesielt gode i Engelsk. Ghana er herved ikke lenger et engelskspraaklig land i mine oyne. De er et land som snakker Twi, Fante og Ewe pluss at de fleste kan bittelitt engelsk. Helt OK egentlig er bare det at man reiser hit med innstillingen om at hovedspraaket liksom er engelsk.

Dette blir jo litt negativt. Ghana er bra for min del altsaa, men dette skolegreiene deres liker jeg ikke. Og akkurat DET, faar de bare pent finne seg i.

Ellers er Ghana bare bra altsaa. Helt sinnsykt fjernt i forhold til Norge, og jeg hadde ikke forestilt meg at det gikk ann aa leve slik som mange av disse gjor. Det som er litt greit er jo at man faar kjopt alt mulig gjennom bilvinduet, det er jo kjekt. Ellers er de aller fleste mennesker her snille og greie, men det gjor meg faktisk enda mer skeptisk, fordi jeg da tenker at innimellom alle disse maa det vaere en drittsekk.

Ghana er bra, fjernt men bra og jeg har den beste familien jeg kunne ha faatt.

Dette blir nok et kort innlegg, har ikke saa mye tid. Og ja Bente, det er litt moro med aa slaa paa tromme greiene;p
Jeg maa nok kjope meg en tromme, men vet ikke om det blir en skikkelig en, fordi de er ganske store og ergo vanskelig aa faa med seg.. og dyrt aa sende hjem i posten.

Appro paa tid. TING TAR TID i Afrika. I alle fall i Ghana. Her har du det altsaa ikke travelt. Du har ALL verdens med tid. Litt saert for meg som er vant til at det skjer ting hele tiden, og liker det! Jaja, jeg har sikkert godt av det. Naar jeg ser familien, saa synes jeg de sitter rundt mye. Bare sitter der liksom. Jeg skjonner ikke at det gaar ann. Var i kirka igaar. Det var...ekkelt? Rart? Helt sykt? Jeg vet ikke helt, det ble liksom litt mye. Du skjonner at de er DYPT religiose.

Jeg har faatt romkameraten min hjem naa da, veldig hyggelig jente fra Sverige. Godt aa ha noen aa snakke med om ting. Noen som faktisk skjonner hva du sliter med. Hehe, ting er "litt" annerledes her da skjonner dere. Det er greit, og det er nok helt fint aa gjore dette i fem mnd, men jeg vil ikke leve slik for aa si det slik. Og jeg skjonner at vi er bortskjemte i Norge. Ikke bare enebarnet meg, men alle dere andre ogsaa:p

Skolen jeg jobber paa er ogsaa annerledes... De kan liksom ikke saa mye...Barna kan ikke lese, de fleste av dem i alle fall, og ikke regne skikkelig, likevel saa sitter de aa gjor det. De gjor liksom alt paa husk. De kan for. eks alfabetet, men ikke en og en bokstav og  betydningen av det...Kanskje jeg kan leare dem noe paa fem mnd?? Det hadde veart veldig fint!

Jeg har vaska klearne mine! For haand. Og teorien i Ghana er: Jo mer saape, o renere blir det...Saa, eh, joda:) Jeg skal i alle fall skylle klaerne mine godt, for de bruker MYE saape! Fascinerende maate aa leve paa. Man tror liksom det ikke er mulig. De har liksom TV, men vaskemaskin har de ikke. De har en ganske ny bil, men elektrisk komfyr har de ikke. Hehe, litt moro, men veldig rart aa bli vant til det naa i begynnelsen!

Jeg skal proeve aa la hore fra meg om ikke saa lenge, om ikke er jeg tilgjengelig paa mitt ghanesiske tlf nr! Send det videre dere som har det! Til helgen skal vi til Cape Coast og Kakum National Park! Gleder meg!

Tusen takk for alle komentarene! Jeg faar ikke til aa svare i kommentarfeltet, saa det er litt kjipt. Men, jeg kan svare her. Neida Ailin, jeg skal ikke faa HIV, og jeg skal ikke stjele noe paa markedet! Det foles litt trygt og godt naar dere bryr dere saann om hva jeg gjor og sann. Fortsett aa kommenter, da blir jeg kjempeglad!.
Ragga, jeg kommer hjem i mars, saann for bursdagen min, saann rundt den niende mars. Jeg har daarlig husk, saa om det var noen som spurte meg om noe som jeg ikke svarer paa saa maa dere si ifra:)

Naa synes jeg at jeg har ganske tette innlegg, mendet blir nok sjeldnere, for naa er jeg jo i Accra. Bilder blir det desverre ikke enda, tatt lite bilder. Jeg skal nok reise tilbake til Accra mens jeg er her, saa dere skal nok faa se bilder av byen, som paa sin maate er helt fantastisk!

Jeg tror jeg bare kort skal fortelle litt om hva jeg har gjort. Paa onsdag hadde vi tromme og-dansekurs! Det var moro, hardt, klamt og varmt(!), men moro! Ser dere for dere meg slaa rundt paa saann tromme og danse saann litt hoppende, langt nede bot bakken tradisjonell ghanesisk dans eller? Hehe, moro var det i alle fall. Om jeg ikke glemmer alt for mye, kan jeg laere dere naar jeg kommer hjem! Vi fikk tilbud om aa kjope trommer, men de er saa store, saa jeg maa tenke litt paa det. Det som er moro med aa spille trommer er at det er ikke saa mange vanskelige teknikker, de bruker fire maatert paa aa slaa paa tromma liksom. Saa har de en mannsrytme, og en kvinnelig rytme. Den kvinnelige er vanskeligst selvfolgelig:p

Aa danse rundt i denne heten var ikke bare bare! (It was not only, only!) Men du faar liksom et heeelt annet forhold til hva som er skittent og ikke... Det lukter ikke saa jeg kan nok bruke klaerne en dag til. Hadde jeg vaert i Norge naa, saa hadde jeg helt garantert ikke brukt klaerne i mer enn noen timer av gangen for jeg vaska dem! Du er klam og svett hele tida, men jeg begynner faktisk aa synes det er greit liksom.

Du faar ogsaa et litt annet forhold til alt som har med toalett aa gjore. Dette sier jeg fordi magen min naa har klikka totalt. Ooog, vi har faatt beskjed om aa ikke ta immodium for aa stoppe det. Ting maa liksom gaa av seg selv. Men jeg maatte naa for jeg gikk ut, av selfolgelige grunner. Jeg har vaert heldig saa langt da, har bare hatt litt problemer med magen i ettermidda/kveld. Haaper det ikke varer for lenge.

Vi lagde ghanesisk mat i dag. Jeg lagde Jollof Rice og kylling. Ganske godt faktisk. Men, de bruker jo like mye olje paa en middag som jeg bruker paa saann forti middager...Saa jeg tviler paa at jeg kommer til aa gaa ned saa mye. Mer motsatt, siden de mest sannsynlig vil feite meg opp. Feit er jo bra. Det er kult. Du ser det paa prosjonene du faar til middag. Jeg synes jeg spiser saann ganske mye hjemme i Norge, men det er liksom, ingenting i forhold til her. Jeg maa nok snakke litt med vertsfamilien min om det, for jeg er ikke saa god paa aa spise masse varm mat naar det er saa varmt. Jeg tror jeg skal prove aa spise mye frukt og drikke mye vann.

Jeg har ei veldig fin iontroduksjongruppe, foler at de fleste gaar veldig bra sammen og saann! Det er greit, for alle som er her vil liksom motes i helgene og reise sammen og saan. Saa oppdaga jeg at to paa gruppa mi skal bo her i saann ca 5/6 mnd! Alt ble liksom saa mye bedre med en gang! Ikke at det ikke er bra her altsaa, det er fantastisk.

Afrika er litt saann du tror det er. Masse farger, masse musikk, braak,masse trafikk. Masse alt egentlig. Jeg skal kjope meg noen afrikanske klaer tror jeg de ser SAA behagelig ut. Man kan jo kanskje finne seg en tights, saa kan man ha en saan stor fargerik skjorte over. Veldig behagelig OG tildekket. Lurt. Pluss at jeg trenger noe langermet som er litt lettere en hettejakke til kveldene. Jeg har faatt et myggstikk. Scary...:p Ikke egwentlig da,tror ikke det er saa farlig aa faa liksom et stikk i ny og ne.

Dere skulle virkelig vaert her og sett altsa. Alt folkelivet, alle de smilende, leende, glade menneskene. Alle smiler og ler hele tiden. Det er helt herlig. Her ler man liksom fordi man er glad, ikke nodvendigvis av noen eller no. Det gjor jo det og, men det er sjelden de ler av noen saan, at det blir ubehagelig.
Alle hilser og smiler, det er veldig hyggelig! Folk i bilen vinker til deg naar du krysser gata og saan. For her krysser folk gata absolutt OVERALT. Du kan faa kjopt alt gjennom bilvinduet, vann, adaptere til saann 6 kronert eller noe, klaer, mat, absolutt alt. Og enda mer finner du paa gata. Og paa markedene, er det lit du IKKe finner. Det er saa kult.

Naa maa jeg skynde meg, for tia mi gaar ut! Skriver mer senere. Savner dere!

Endelig var jeg fremme i Accra, jeg kom frem hit ca rundt halv ni lokal tid, noe som da vil si ca halv elleve der hjemme hos dere. Jeg skulle egentlig ha kommet frem samme tid SONDAG kveld. Meeen, flyet gikk for seint fra gardermoen, noe som forte til at jeg mista flyet i London. Derfor maatte jeg ta flye til samme tid neste dag, og tilbringe natten ppaa et hotell i London, eller, rett ved siden av Heathrow da. Litt ensomt, men helt greit. Hotellet var fint, stor, god seng, badekar o.s.v.  

I Accra ble jeg moett av en varm og fuktig vegg i det jeg gikk ut av flyet:p Ble nesten stoppa i passkontrollen, det var i alle fall inntrykket jeg fikk. Jeg hadde nemlig faatt tak i visumet mitt for TIDLIG. Det maatte nemlig brukes innen 30 dager, fra 25.08.08. Heh, litt sent ute jeg da kan man si! Han i passkontrollen ser paa meg og sier; om du betaler saa og saa mye Euro, kan jeg fikse visumet ditt. Jeg sier; jeg har bare visakortet mitt, kan jeg bruke det? Mann i passkontrollen sier; eeeeh... Men saa sitter han og tenker litt, ser hvor fortvilet jeg er og plutselig smeller han et stempel ned i passet mitt; it is valdid for two months. SYTO will know what to do to fix it. Der staar da Katrine, trott og klar med taarer i oynene og er sjeleglad. Snille mannen i passkontrollen!

Saa var det aa finne frem til SYTO's representant paa flyplassen, noe som heldigvis ikke var for vanskelig. Saa jeg tar folge med en vilt fremmed mann, i et vilt fremmed land og setter meg i bilen hans. Jeg foler meg litt tryggere naar jeg ser at det staar SYTO paa...:)

Saa ble jeg tatt med til hotellet, gitt et rom og litt for. Saa motte jeg saavidt noen av de andre frivillige. Fikk snakka litt med ei jente fra Norge, som forklarte litt hva de hadde gjort den dagen og naar vi skulle motes neste dag o.s.v Jeg bor paa rom med ei jente fra Nederland som heter Belinda. Hun forklarte meg litt mer om hva som hadde skjedd og greier. Jeg gikk og la meg ganske tidlig, og ssovna ganske raskt med tanke paa hvor jeg var.

I dag vaakna jeg, av meg selv klokken 06.45. Jeg hadde vaert vaaken en del ganger tidligere, men nekta meg selv aa vaakne. Saa jeg sto opp jeg da, klokka kvart paa sju. Dere som kjenner meg vet hvor rart det er naar jeg vaakner saa tidlig av meg selv og staar opp frivillig. Jeg dusja, gikk ned og spiste frokost og saann random ting. Saa kom det bort en mann som hadde snakka med meg forrige kveld, eller provd da. Jeg var vel litt vanskelig aa snakke med i grunn. Men han ville bare snakke om hva han gjorde. Han var med en gjeng som reiser fra Benin til Mali, via Ghana, Togo og Burkina Faso. Men jeg skjonte ikke heeelt hva de holdt paa med...

Saa ble vi henta av SYTO bilen og kjort til SYTObygget. Her fikk vil litt info om vertsfamilie, kultur, hvordan vi skulle oppfore oss, hva vi kunne forvente av oppforsel av folk og saann. Saa fikk vi en guidet tur rundt om i Accra, for aa se litt hvordan byen var og se markedet og saanne ting. Paa markedet fikk vi se hva som skjer med tyver. De blir jaktet paa. Av alle som kan lope. To politi, og sikkert havlparten av alle i gata sprang etter tyven og la ham i bakken. Om han fikk banke eller ikke vet jeg ikke helt, men det saa nesten saann ut.

UItpaa ettermiddagen kom vi tilbake til hostelet, hvor vi bare slappa av og saann. For vi dro hit var vi innom et slags kjopesenter hvor vi kjopte litt snacks, og vann og diverse andre ting vi trengte. Paa hostellet fikk jeg hengt opp myggnettingen og ikke minst, faatt i gang airconditionen igjen, som var dod en stund. Og vi TRENGER airconditionen! Det er varmt og klamt, og selv her inne hvor jeg sitter naa hvor det er AC, er det ogsaa varmt.  Litt godt ogsaa da, men du er liksom klam og svett heeele tiden, foler deg ikke saa veldig ren akkurat!

Naa skal vi snart ut aa spise, jeg er skrubbsulten saa det blir bra!

Afrika er saan som du ser for deg Afrika, litt skittent, varmt, klamt, palmer overalt, masse farger, masse lyd. Jeg tror jeg kan like meg her.

Savner alle dere der hjemme selvsagt, men akkurat naa er alt bra, saa jeg bare koser meg.

Langt ble dette og, glad det ikke er jeg som skal lese det. Bilder kommer senere naar jeg har tatt noen:)

Jeg drar snart, jeg drar snart, jeg DRAR SNART! Har jeg pakka? Eeehm...neeei? (Jeg har begynt da, hehe.) Jeg har funnet tak i nesten alt jeg skal ha med...tror jeg. Jeg har funnet gaver til familien min;
Aunt Mary får Aloe Vera, Rita får Bodysilk, Gordon får deo og gutten på tolv (husker ikke navnet i farta, det er ghanesisk) får klinkekuler og pez. Høres det greit ut? I tilegg får familien to håndklær og alle får en t-skjorte som det står SMØLA på.

I morgen skal jeg kose meg med mammaen min, Anna (søskenbarn), og gullungen min, Thea:) Jeg skal også pakke da, selvfølgelig...føler det blir en travel dag i morgen også! Dagen før avreise går fryktelig fort! For fort på en måte, for jeg er jo så rolig, så ingenting blir jo gjort før i siste liten sikkert!

Sitter bare og leser blogger om Ghana og diverse guider og alt annet jeg kommer over som handler om Ghana.

Jeg gleder meg! Men jeg er også fryktelig spent!:)

Her er et kart over hvor jeg skal bo. Swedru er hovedstaden i regionen Agona. Detter er den nærmeste byen der hvor jeg skal bo, så jeg skal altså bo i nærheten her en plass. Og ja, jeg har reiseferber!

Tng vi har ikke har - Y=yes
                                      N= No

Occupation:                                Retired Teacher
Type of accommodation:        Bungalow
Family Names, sex and ages:
Aunty Mary - F  61yrs
Godson  - M   32yrs
Rita - F   19yrs
Paa Kwesi - M   12yrs

Pillows Provided:    Y    
Sheets Provided:   N  -->   Please bring along your sheets
Lounge area with chairs & tables:    Y    
Electricity:    Y    
Television:    Y    
Telephone/number:    Y  -->  0244-074336/0244755177
Kitchen:    Y    
Self-catering?    N  -->  You will be provided with food
Type of drinking water:    Y  -->  Pipe -borne
Kitchen Utensils:    Y    
Fridge:    Y    
Cooker/Coal Pot/    Y    
Bathroom    Y    
Type of Toilet    Y  -->  W/C
Bath:    N    
Shower:    Y    
Water Reservoir:    Y    
Running Water Guaranteed:    Y    
Hot Water :   Y  -->  Upon request
Ceiling Fans:    N    
Mosquito Protection needed?    Y  -->  Bring along Mosquito Nets
Laundry Facilities:    N  -->  But you will be taught how to wash locally

Endelig, endelig, endelig! I dag fikk jeg vite hvor jeg skal jobbe og med hva under oppholdet mitt i Ghana. Jeg skal jobbe på Ebenezer Academy School. Dette er en blanding mellom skole, barnehage og førskole. Arbeidsoppgavene mine bliir å passe på, mate, leke med de minste barna, samt undervise de eldre barna i grunnleggende matte og engelsk! Barna jeg skal passe på er mellom 1 og 6 år, mens de jeg skal være lærer for mest sannsynlig er mellom 7 og 10 år.

Denne skolen ble grunnlagt av den pensjonerte læreren Ms. Mary Paulina Aidoo. Etter pensjonen så hun behovet for en skole for de fattige barna i landsbyen hun kom fra. Skolen er meget fattig, da foreldrene til barna kun har råd til å betale en liten sum for å la barna gå der.

Det er også Mary Paulina som skal være vertsfamilien min. I beskrivelsen blir hun kalt Aunt Mary:) Jeg skal bo sammen med henne, en mann i 30-årene som heter Gordon, ei jente  på 19 som heter Rita, og en 12-årig gutt som heter Paa Kwesi.

Det står at jeg får vannklosett, hehe, det hadde vært fint, men jeg tror ikke jeg skal håpe på for mye! Nå begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg snart skal dra! Jeg gleder meg!

Nå begynner endelig ting å fall på plass. Utstyret mitt er ankommet:
- Lakenpose
- BedBuglaken
- Myggnetting
- Mygg-Roll on
- Hengelås
- Pengebelte

Søknaden er godkjent og økonomien begynnet å falle på plass. Visumet er innvilget og forsikringen er fikset slik at den er gyldig ut hele oppholdet. Malariatablettene og p-piller for fem måneder er bestilt. Blodprøve for å sjekke antistoffnivået mot Hepatitt A og B er tatt. Nå mangler jeg bare reiseapotek og de aller siste lommepengene.

Nå sitter jeg spent og venter på å få tildelt arbeidsplass og familie, når det er på plass er det kun igjen å glede seg til å reise!:) Og jeg gleder meg som en liten unge! Jeg gruer meg selvfølgelig litt, det blir voldsomt store forandringer, og det blir merkelig å være så lenge unna alle sammen. Men mest av alt så GLEDER jeg meg!:)

Noen som har noen pakketips?
Hva tror dere er det viktigste å ha med til Ghana?

Da var den siste dagen i Hong Kong kommet. Denne dagen var en såkalt "fri til prosjekt-dag". Vi vet alle hva den ble brukt til. Siste shoppingen ble gjort, de aller siste sightseeingturene og de aller siste drinkene ble drukket. En uke til hadde vært HELT greit. Men hjem skulle vi, tidlig neste dag.

Det stoppet ikke en liten gjeng fra å bli med Hoi, vår alles, og spesielt Heges nye kamerat. Vi ble med ham opp i bargata, for noen drinker. Det ble en sen men bra kveld. Ingen hadde lyst til å legge seg, ingen var i rute med pakking, men hva gjør vel det? Vi hadde tross alt en ti timers lang flytur foran oss. Sove kunne vi gjøre hjemme i Norge, ikke i Hong Kong.

Kanskje vi kan dra tilbake?!


På siste shopping...


...finner vi det beste senteret


Nam


Hoppende glad gjeng etter en tur i bargata

Søndag var det duket for sightseeing igjen. Vi skulle se verdens største Buddhastatue, og til Disneyland! Dette gledet vi oss til! Første stopp var Buddhaen.

For å komme til Buddhaen, måtte vi først stå i en eveiglang kø. Deretter bar det til værs i en skyhøy og lang taubane. Man kan vel trygt si at dette ikke var like populært for alle.


Litt før høyt


Noen som er enige i at det er "litt" høyt?

Buddhaen svarte til forventingene, den var svær. Selvfølgelig lå den på en bakketopp, og selv om det er rulletrapper over hele Hong Kong, var det ikke en her. Her var det vanlig trapp. Siden vi var opp på fjellet i stekende sol, ble det varmt. Veldig varmt. Men det var flott å komme opp å se buddhaen. Det var mulig å komme inn i buddhaen, men vi valgte å prøve å rekke Disneyland i stedet.


Verdens største buddhastatue på avstand


Klar til å besøke buddhaen


Hello Buddha

Etter buddhabesøket var det førstemann til Disneyland. Og for en klasse som ELSKER Disney, var dette nesten himmelen. Alle de kjente kjære Disneyfigurene, karuseller, båtturer og mye mer! Alt var gjennomført. For å komme dit, går du på Disneytoget. Vinduer formet som Mikke Mus o.s.v. Du kommer frem og går inn gjennom porten og møtes av en vakker fontene. Disneyland var bra, det var nok alle enige om.


Entering


Endelig inne i Disneyland


Snipp og Snapp


Spacecoaster


Møter Duchess!:)


4D kino! Fantastisk kult!

Klokka åtte kom den store finalen. Fyrverkeriet foran slottet. Alle lys i parken ble slått av, og alle besøkende satte seg ned foran slottet. Dette slo alle nyttårsaftener noen gang. En kjempeavslutning på en superbra dag!

Lørdag kveld skulle eleven i 3Mk stå for opplegget. Vi kom frem til at vi skulle ned på havna, for å se på lysshowet og deretter ut for å spise en god middag. Noen spesiell restaurant hadde vi ikke kommet fremt til, men hotellbetjeningen sa det fantes mange gode restauranter i området. Vi satset på å finne en når vi kom frem.

Lyshowet var fantastisk. Men tilhørende musikk skiftet lysene på bygningene tvers over havna farge, lyskastere kastet lys opp mot himmelen og byen. Rett og slett vakkert.


Pent.

Når lysshowet var ferdig, skulle vi ut og spise. Vi lette lenge etter en passende restaurant, både elever og lærere ble vel sultne og leie. Men endelig; TGI Fridays! Vi var litt lei av kumage o.l... Og mat ble det, med påfølgende bursdagsfeiring for et bursdagsbarn som ikke hadde bursdag, og monsterdrinker!


Gjengen gleder seg på mat

Eva trodde Trond hadde bursdag, og det fant vi ut at vi måtte feire. Men så, viste det seg at Trond ikke hadde bursdag likevel. Da tentes et lys over MK-elevenes hode: Det vet jo ikke betjeningen! Det kunne vært morsomt å se om vi fikk til feiring likevel. Og det fikk vi. Trond måtte opp på en stol for å synges til, og fikk bursdagsis! Heldig som han er!
Det var flere på stedet som fant ut at de ville feire bursdag, om disse bursdagsbarna var ekte eller ikke, vites ikke, men det ble alstå tre feiringer, på de tre bordene som var oppe på loftet:)

Vi ville også ha påfølgende drinker etter middagen. Vi fant ut at vi ville ha noen spesielle drinker, som var litt større enn de andre. Men selvfølgelig etter norsk standars ikke spesielt mye dyrere. De var ikke litt større en vanlige drinker. De var MYE større.


Større en ølglasset faktisk. Helt greit det.

Etter mat og drikke, kom vi på at vi måtte ut en tur i HK. På karaokebar, selvfølgelig! Det måtte jo bli bra! Og det ble det. Vi fikk et eget rom, med karaokeutstyr. Drikke ble bestilt og sangene satt i gang! Hele MK var med på allsang. Hei, hå og ei flaske med rom!


SingSTARS!

Lørdag sto fri til disposisjon på formiddagen. Vi skulle jobbe med prosjektene våre. Mesteparten av oss traska ned til byen etter frokost. Vi skulle da i alle fall prøve å jobbe! Eller var det å se på kamera vi skulle? Og så shoppe? Og så på taket for soling og bading? Hmmm, noen som husker?


Kamerashopping?

For min del ble det kamerashopping, vanlig shopping, før Bente kom og vi fant ut at, badebassenget er åpent så vi stikker tilbake til hotellet...Livet i Hong Kong er mildt sagt deilig dere! Vi jobba jo når vi kom hjem, men Hong Kong var for stort, for overveldende til noe seriøst mediarbeid. Vi stabla oss opp på taket, spiste en bedre lunsj og kasta oss ut i bassenget. Der ble vi til kveldens opplegg, som vi elevene hadda planlagt startet.


Hard, engasjert jobbing? Eller bading?


Svever

Å jada. Vi var på Backstreet Boys-konsert... Hele klassen var der, men to unntak. Vi hoppet i takt med alle Hong Kongerne og mimret til gamle gode BB-klassikere. Jeg fant ut at det var ganske bra at jeg var der i en alder av 18, hadde jeg vært der når jeg gikk på barneskolen, så tror jeg kanskje at jeg hadde død.

I Hong Kong var Backstreet Boys like hipt som det var da jeg var liten. Og jeg som trodde det bandet var dødt. Så feil kan man virkelig ta! Jeg nynnet på BB-sanger i flere uker etterpå. Oh, happy memories!


Ser du noe?

Etter museumsdagen, var det dekket for nok en "seriøs" dag. Vi skulle besøke et av universitetene i Hong Kong, og besøke medielinjen der. Skolen lå sentralt til i byen, like ved et kjøpesenteret. Faktisk virket det mer som om skolen og kjøpesenteret faktisk var bygd sammen.

Vi ble møtt av en überblid lærer, som fulgte oss resten av besøket og viste oss frem. Skolen der var slik som den videregående medialinjen i Norge, veldig prosjektorientert. Men her var det kanskje enda mer. Ved semesterstart fikk de her utdelt "penger" til å låne utstyr. Når de hadde brukt opp disse pengene, fikk de ikke lånt mer utstyr fra skolen. Dette var for å forberede studentene på den virkelige verden.


"Stunt" på skolen

Vi fikk også snakket med to av studentene som gikk der. Vi fikk vite hva de likte best å jobbe med, hvordan skoledagen deres var o.s.v. En av studentene het Hoi, og etter skolebesøket ble vi invitert av ham til en ekte kinesisk lunsj, i en av skolens restauranter. Ca halve klassen ble med på dette, mens resten drev med forskjellige prosjekter ellet dro på sightseeing på egen hånd. Skolen var STOR. Her var det flere etasjer, med flere linjer i etasjene, i tilegg til butikker og restauranter. Ikke helt slik vi var vant til med andre ord.




Dette er altså en slags kumagerett...
Hoi ledet oss til sin yndlingsrestaurant, og han plukket ut maten for oss. Noe av det var blant annet en slags kinesisk pizza, kumage og blekksprut. Det aller meste hadde grei smak, men konsistensen var helt jævlig syntes jeg. Jeg likte teen best...


Kinesisk restaurant, på "ordentlig"


En slags kumagerett...